Medlemsintervjuet #1: Linn hege aune - investinor

March 19, 2024 Karl Olav G. Sørensen

Først ut i rekken av medlemsintervjuer har vi Investinor, Norges største tidligfaseinvestor. Linn Hege Aune er leder for bærekraft og ESG og deler sine perspektiver på impact.

- Hvordan jobber Investinor med impact - og hva er din rolle i dette arbeidet?

Som Norges største ventureinvestor, investerer Investinor både direkte i selskap og gjennom andre fond. Vi har ikke føringer knyttet til impact-investeringer spesifikt, men tematikken er viktig for oss av flere grunner: 

  • Vi ser at det ligger mange gode investeringsmuligheter i selskaper som løser ett eller flere bærekraftsproblem.
  • Vi ser at mer og mer kapital kommer fra impact-investorer, noe som er en potensiell kapitalkilde for mange av våre porteføljeselskap. 
  • Vi investerer i andre fond, hvor vi ser en økt andel impactfond i vår deal-flow.  
  • Basert på punktene over og utfra et ønske om en til enhver tid differensiert portefølje, vil såkalte impact-investeringer være et viktig område for oss fremover for å høste høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Min rolle i Investinor er å sikre at vi bruker bærekrafts- og impactperspektivet inn i utarbeidelsen av investeringstrategien til Investinor. Jeg skal også sørge for at mine kolleger i Investinor er oppdatert på metodikk, verktøy og kompetanse på feltet. Som ledd i at vi er aktiv eier, har jeg også gleden av å jobbe med mange av våre fondsforvaltere og selskaper som faglig sparringspartner innen bærekraft og impact.

- Hva er mest gøy med impact-investering som felt?

Feltet impact-investeringer gir oss et rammeverk for hvordan vi kan jobbe for å oppnå resultater på bærekraftsfeltet, i kombinasjon med finansiell avkastning. Med de store bærekraftsproblemene som verden skal løse fremover, så åpner dette opp for store forretningsmuligheter for næringslivet. Her får vi 2 for 1: både bærekraftsmessig avkastning og finansiell avkastning. Finansbransjens rolle i denne omstillingen er veldig spennende.

- Hva er mest krevende med impact-investeringer i Norge i dag?

Historisk har ikke de norske aktørene hatt en omforent tilnærming til hvordan man skal jobbe med impact-investeringer. Fra ståstedet til selskaper som skal hente penger kan dette være krevende, da det ikke er tilstrekkelig forutsigbart hva «impact-investorene» vektlegger, etterspør av data mm. For oss som investor i fond er det også krevende, siden det ikke alltid har vært like lett å sammenligne ulike impact-fond.

- Og hva tror du må til for å gjøre det enklere?


Selv om impact-investeringer i bunn er en metodikk/ rammeverk for investorer, har feltet potensial til å være med på å dra ulike aktører i samme retning. Selskaper, investorer, banker, virkemiddelaktører & bistandsfeltet kan jobbe ut fra et felles rammeverk, men bidra på hver sin måte. Totalt sett kan dette være et kraftfullt verktøy som kan bidra til at vi når bærekraftsmålene. En omforent tilnærming vil gjøre det enklere å samle aktørene om impact-investeringer.

- Har du en personlig hjertesak? I så fall, hva?


Når det snakkes om bærekraft i stort, er det alt for lite fokus på «vesentlighet». Vi ser det særlig fra SMB-segmentet som vi investerer i, at selskaper kommer i en skvis mot at de må bruke tid og ressurser på å fokusere og rapportere på generiske «ikke-vesentlige» bærekraftstema. Mens det ofte er mindre fokus rettet mot hvilken type produkt selskapene har utviklet. Her ligger nøkkelen i å løfte selskap som gjennom innovasjon har laget et produkt som løser et eller flere bærekraftsproblem (håndavtrykk/ “impact). Da snakker vi virkelig mulighet for vesentlig påvirkning!  Både de regulatoriske kravene fra EU og de eksisterende rammeverkene for impact-investeringer, legger et godt grunnlag for å balansere ut dette. 

- Avlslutningsvis: Nå har du mikrofonen. Hva er den ene tingen du har lyst til å spørre NorNAB-nettverket om?


Fra en som tidligere har jobbet med bærekraftstematikken fra bistandsfeltet, lokalt på kommunalt nivå, til nå fra finanssiden, tror jeg vi har mye mer å gå på mtp. at både private og offentlige aktører kan utfylle hverandre. Med dette enda større synergier fremover, for hvordan de «ulike pengene» kan ha en multiplikatoreffekt i samspill med hverandre. Hvordan kan vi i NORNAB-nettverket sammen jobbe for dette?

 

Share This: