Oversikt over innovative finansieringsmekanismer

Selskaper som trenger vekstkapital og å styrke egenkapitalen. Passer best for selskaper der det er en realistisk exit-mulighet for investoren og/eller mulighet for utbytter på sikt.

Gir tilgang til langsiktig kapital uten umiddelbar krav om tilbakebetaling. Øker soliditeten (jf. f.eks. EK-krav i offentlig finansiering). Velkjent instrument som er enkelt å forstå og godt regulert i aksjeloven.

Utvanner eksisterende eierandeler, og gründere vil normalt måtte gi fra seg noe kontroll til investorer (styreplass, stemmer i generalforsamling). Investorene vil normalt forvente avkastning i form av salg av aksjer eller utbytter - viktig å sikre sammenfallende interesser mellom eierne.

Man kan/bør ta en aktiv eierrolle i selskapet. Exit kan være en utfordring, særlig i ideelt innrettede selskaper. Viktig med en god og gjennomarbeidet aksjonæravtale.

Behandles som egenkapital. For norske privatpersoner vil utbytte beskattes som aksjeinntekt, og eventuelle kapitalgevinster er skattepliktige og tap fradragsberettiget.

For norske selskaper kan fritaksmetoden gjelde for både utbytte og gevinst/tap. For utenlandske investorer gjelder skatteregler der de er skattemessig hjemmehørende.

Krever overholdelse av selskapslovgivning og aksjemarkedsreguleringer.

Selskaper som trenger vekstkapital. Kan brukes i selskaper med en mer ideell / ikke exit-orientert profil, da investorenes exit og avkastning kan sikres via tilbakekjøp. Passer best for selskaper som har, eller forventes å ha, en postiv kontantstrøm som kan finansiere tilbakekjøpene.

Fleksibel finansiering som styrker egenkapitalen. Gir gründere kontroll over eierskap på lang sikt, da investoren kan få realisert sin investering uten salg av selskapet/aksjer. Stor fleksibilitet i å knytte rettigheter / betingelser til aksjene (sammen med investoren). For eksempel kan tilbakekjøpene knyttes til selskapets utvikling i salg, profitt eller impact-mål.

Eventuelle tilbakekjøpsvilkår bør fastsettes i avtalen for å unngå uenigheter om tilbakekjøpstidspunktet. Gründeren og/eller selskapet må finansiere ev. tilbakekjøp. I en senere kapitalinnhenting bør det være god kommunikasjon rundt ulike aksjeklasser.

Stor fleksibilitet, men foreløpig ikke brukt mye i Norge i impact-investeringer. Potensiale i impact-selskaper med god kontantstrøm, og ikke en typisk venture-profil. Betingelsene kan knyttes til impact, slik at selskapet har finansielle insentiver for å maksimere ønsket impact og slik at investorer belønnes for å støtte impact-formål.

Behandles som egenkapital. For norske privatpersoner vil utbytte beskattes som aksjeinntekt. Eventuelle kapitalgevinster er skattepliktige og tap fradragsberettiget. For norske selskaper kan fritaksmetoden gjelde for både utbytte og gevinst/tap. For utenlandske investorer gjelder skatteregler der de er skattemessig hjemmehørende.

Krever korrekt fastsettelse av aksjeklassene i selskapets vedtekter. Det anbefales i tillegg regulering i investeringsavtaler for å unngå juridiske tvister. Selskapets kjøp av egne aksjer krever at særskilte regler i aksjeloven følges (aksjeloven kapittel 9)

Typisk brukt i tidligfase (pre-revenue) teknologiselskaper. Muliggjør kapitalinnhenting før det er mulitg å sette en velfundert verdivurdering på selskapet.

Reduserer risikoen for en feilaktig tidlig verdsettelse. En rask og enkel måte å hente kapital fra mange. Etter hvert et velkjent instrument i Norge.

Noe mer komplekst avtaleverk enn ved ordinær emisjon. Viktig med god avtale for å unngå konflikter i fremtiden.

Kan brukes også i senere fase selskaper, der man ønsker å knytte prisingen til en senere kapitalinnhenting. Forskjellen til FSE Impact Investeringsavtale er at standard term sheet ikke har noe impact-linking, og at investoren har en plikt til å tegne aksjene (eller mister rettigheten).

Dette er et egenkapitalinstrument så lenge avtalen følger den originale strukturen. Instrumentet er et derivat med aksje som underliggende objekt, inntil aksjene ustedes. Derivatet beskattes integrert med underliggende aksje. Investering i instrumentet omfattes av fritaksmetoden for selskapsinvestorer, både før og etter aksjeutstedelse.

Private investorer beskattes etter reglene for beskatning av derivat ved realisasjon før aksjeutstedelse og etter reglene for aksjeinvesteringer ved realisasjon (og utdeling) etter aksjeutstedelse. Regnskapsmessig bokføres innskuddet som et finansielt instrument inntil aksjer utstedes.

Privatrettslig avtale frem til tegning av aksjer. Krever overholdelse av norsk selskapslovgivning.

Selskaper i tidlig eller vekstfase, der det er vanskelig eller ikke ønskelig å sette en pris på selskapet, eller der investor er usikker på om de ønsker å bli eier (og har mulighet å gjøre om investeringen til tilskudd om ikke)

Fleksibel finansiering som styrker egenkapitalen. Trenger ikke å sette pris på aksjene på investeringstidspunktet. Gir interessefelleskap for å oppnå impact-mål.

Noe mer komplekst avtaleverk enn ved ordinær emisjon. Når tegningstidspunktet ikke er fastsatt i avtalen, krever god tillit og samarbeid med investoren - passer best å bruke med en eller få investorer.

Kan brukes i stedet for tilskudd, dersom investor ønsker å sikre muligheten for å bli eier senere, eller som et alternativ til ordinære aksjer, når det er vansklieg å sette pris på selskapet på investeringdstidspunktet.

Utbetalingen kan gjøres i transjer. God kommunikasjon mot selskapet og andre investorer, dersom investor ikke tegner aksjer ifm. en emisjon. Avtalen kan gi mye rettigheter for investor (styreplasser, rapportering osv)

Dette er et egenkapitalinstrument så lenge avtalen følger den originale strukturen. Instrumentet er et derivat med aksje som underliggende objekt, inntil aksjene ustedes. Derivatet beskattes integrert med underliggende aksje. Investering i instrumentet omfattes av fritaksmetoden for selskapsinvestorer, både før og etter aksjeutstedelse.

Private investorer beskattes etter reglene for beskatning av derivat ved realisasjon før aksjeutstedelse og etter reglene for aksjeinvesteringer ved realisasjon (og utdeling) etter aksjeutstedelse. Regnskapsmessig bokføres innskuddet som et finansielt instrument inntil aksjer utstedes.

Privatrettslig avtale frem til tegning av aksjer. Krever overholdelse av norsk selskapslovgivning.

Drift eller vekstfinansiering for etablerte selskaper. Brukes ofte der stabile kontantstrømmer kan dekke renter og avdrag, eller som kassakreditt for å dekke svinginger i inntektene.

Ingen utvanning av eierskap. Forutsigbare kostnader for tilbakebetaling. Långiver får typisk lite kontroll over selskapet. Vekstgarantiordningen fra Innovasjon Norge gir tilgang til banklån for start-ups. DNB har i tillegg en ordning garantert av EIF (InvestEU-program) for start-up selskaper innen bærekraft og grønn omstilling.

Krever stabil kontantstrøm for å oppfylle betalingsforpliktelser. Kan legge press på selskapets likviditet. Långiver kan kreve sikkerhetsstillelse i form av pant i aksjer.

Se regulatoriske vurderinger om muligheter for å gi lån. Betingelsene kan knyttes til impact, for å insentivere for og belønne ønsket impact.

Renter kan være skattemessig fradragsberettigede for selskapet; lånebeløpet regnskapsføres som gjeld.

Aktører uten konsesjon har begrensede muligheter til å yte lån, Dette kan kun skje i enkeltstående tilfeller utenfor konsern. Viktig at ytelse av lån overholder finansregulatorisk lovgivning og at selskapet overholder lånevilkår.

Brukes i situasjoner der man ønsker å utsette verdsettelsen til et senere tidspunkt, f.eks. en ny kapitalinnhentingsrunde, eller der man ønsker fleksibiliteten for å kunne tilbakebetale lånet og unngå utvanning.

Impact-investorer kan også knytte selve konverteringen eller konverteringskursen til oppnåelse av impact-mål. (Tidligere brukt i tidligfase selskaper der man ønsker å unngå utvanning for grunnleggerne for tidlig - men SLIP kan da være et mer egnet instrument)

Vanner ikke ut gründere umiddelbart, og betingelsene kan være enklere å sette enn for vanlig egenkapital, da prisen ikke trenger å settes med en gang. Avhengig av betingelsene i lånet, kan gi fleksibilitet for å kunne tilbakebetale beløpet og unngå utvanning helt, og/eller mindre insolvensrisiko enn vanlig låndersom lånet kan konverteres i stedet for tilbakebetales.

Gir mye makt for investorer, dersom selskapet ikke kan betale tilbake. Hvis ikke det er tvungen konvertering ifm. kapitalinnhenting, kan det være utfordrende i en kapitalinnhenting dersom investoren ikke konverterer (krever god kommunikasjon mellom långiver og nye investorer).

Kombinerer fleksibiliteten til lån med potensialet for høy avkastning gjennom konvertering til egenkapital; reduserer risiko for investorer sammenlignet med rene aksjekjøp. Betingelsene kan knyttes til impact, slik at selskapet har finansielle insentiver for å maksimere ønsket impact. Stor fleksibilitet i avtalen mht. investorrettigheter. Se imidlertid regulatoriske vurderinger om potensielle begrensninger i ytelse av konvertible lån.

Regnskapsføres som gjeld frem til konvertering. Hvis du yter et konvertibelt lån vil rentene være skattepliktige, mens gevinst ved konvertering i utgangspunktet er skattefri. Det er likevel skatteplikt hvis lånet inngår i en virksomhet eller det gjelder et «mengdegjeldsbrev». Etter konvertering vil aksjene beskattes etter ordinær aksjebeskatning.

Uklart om konvertible lån kan rammes av begrensninger i finansregulatorisk långivning. Krever avklaring innen norsk finansregulatorisk lovgivning.

Brukes av selskaper med usikre eller uregelmessige inntektsstrømmer, for eksempel tidlig fase selskaper. Ikke mye brukt i Norge.

Gir fleksibilitet ved at tilbakebetalinger er knyttet til inntekt; reduserer risikoen for mislighold i perioder med lav inntjening.

Långiver har risiko knyttet til svingende inntekter; komplekse avtaler som krever detaljert regnskap og inntektsrapportering.

Se regulatoriske vurderinger om muligheter for å gi lån. Preferanseaksjer med tilbakekjøp kan være et alternativ i selskaper med uregelmessige inntekter, men potensiale for kontantstrøm.

Kan være et hybridinstrument skattemessig og må vurderes om instrumentet skal klassifiseres som egenkapital eller lån. Regnskapsmessig behandling vil som regel være lån, men må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Uklart om denne typen instrument kan rammes av begrensninger i finansregulatorisk långivning.

Tidligfase selskaper, gjerne sosiale entreprenører, ofte med en ideell innretning fra både investor og selskapet. Spesifikke prosjekter med tydelig impact.

Mottar likviditet uten tilbakebetalingsplikt.

Ofte tidsbegrenset, tilskuddsgiver blir ikke forpliktet til selskapet som en investor. Det kan knytte seg betingelser (feks øremerking av beløpet) og rapporteringskrav til tilskuddet, som gjør at selskapet ikke står fritt i å bestemme hva pengene brukes til. Bygger ikke track rekord for å ha hentet kapital.

Tilskudd knyttet til bestemt aktivitet kan begrense selskapets mulighet å bygge organisasjon og utvikle en bærekrafig forretningsmodell. Kan samtidig være veldig viktig for sosiale entreprenører i tidlig fase.

Regnskapsføres normalt over resultatet som skattbar inntekt hos selskapet (hvis selskapet er et skattepliktig subjekt), så lenge tilskuddet knytter seg til selskapets virksomhet. Investor har ikke fradragsrett for ytet tilskudd, da dette ikke knytter seg til inntekts ervervelse.

Tilskudd er ikke underlagt finansregulatorisk lovgivning.

Pilotprosjekter eller skalering av innovative sosiale løsninger, der det er behov for å redusere risikoen for oppdragsgiveren (den offentlige parten)

Kan være en mulighet for innovative løsninger å komme inn på et offentlig marked raskere enn ellers. Mulighet for å jobbe tett sammen med kunden, med fokus på resultater som leveres - kan gi fleksibilitet for å endre tiltaket underveis.

Komplekse avtaler som tar tid å få på plass. Trenger ofte forankring på mange nivåer i det offentlige. Krever målbare sosiale effekter innenfor et definert tidsrom.

Muliggjør en trepartssamarbeid der alle parter (det offenglige, leverandør og finansierinde part) jobber sammen mot felles effektmål. Forplikter kommunene i større grad enn vanlig tilskudd til leverandør. Imidlertid komplekst avtaleverk og tidkrevende (dyrt) å få på plass.

Regnskapsføres som tilskudd, normalt som skattbar inntekt hos selskapet (hvis selskapet er skattepliktig subjekt). Investor har ikke fradragsrett for tilskuddet.

Tilskudd er ikke underlagt finansregulatorisk lovgivning.

Tidligfase selskaper, ofte sosiale entreprenører. Med en ideell innretning fra både investor og selskapet.

Fleksibel finansiering, lav risiko

Skattemessig kan betingede tilskudd enten behandles som rent tilskudd eller lån, avhengig av hvordan avtalen utformes. Regnskapsmessig bokføres tilskuddet vanligvis over resultatet og ikke balansen, dvs. som en inntekt og ikke som en gjeld i selskapet. Investor vil ikke ha skattemessig fradragsrett for tilskudd.

Uavklart om denne typen tilskudd kan bli ansett som et lån i henhold til finansregulatorisk lovgivning.

Sosiale entreprenører eller impact selskaper, der det er en tydelig interessekonflikt mellom kommersielle interesser og det å oppnå maksimal impact, som kan korrigeres med målrettet insentiv for det siste.

Forbedrer lønnsomhet og bærekraft for impact-fokuserte bedrifter. Øker tilgangen på kommersiell finansiering for høy-impact-sektorer.

Kompleksitet i kontraktsutforming. Høye krav til verifisering av impact-resultater, som utbetaling knytter seg til.

Ikke brukt i Norge enda.

Vil trolig bli behandlet som ordinært tilskudd skattemessig og regnskapsmessig etter norske regler. Resultatbaserte insentiver klassifiseres som hovedregel som inntekt hos selskapet og gir ikke fradragsrett for investor.

Tilskudd er ikke underlagt finansregulatorisk lovgivning.

Pilotprosjekter eller skalering av innovative sosiale løsninger, der det er behov for å redusere risikoen for oppdragsgiveren (ofte det offentlige), men der vellykket tiltak gir klare besparelser i det offentlige. Kan også brukes i tilfeller der besparelsene fra et tiltak kommer fra en annen del av kommune/stat enn de som kjøper/bruker tiltake (typisk for forebyggende tiltak).

Kan være en mulighet for innovative løsninger å komme inn på et offentlig marked raskere enn ellers. Mulighet å jobbe tett sammen med kunden, med fokus på resultater som leveres - kan gi fleksibilitet for å endre tiltaket underveis. Kan mobilisere finansiering fra investorer som ønsker tilbakebetaling (og eventuell avkastning), ikke bare stiflteser o.l.

Komplekse avtaler som tar tid å få på plass. Trenger ofte forankring på mange nivåer i det offentlige. Krever målbare sosiale effekter innenfor et definert tidsrom.

Komplekst og tidkrevende (dyrt) å få på plass. Bør undersøke enklere modeller først.

Det er foreløpig ingen praksis for hvordan norske skattemyndigheter vurderer effektkontrakter. Skattemessig og regnskapsmessig behandling kommer an på hvordan avtalen utformes og om den bærer preg av et lån, kjøp av tjenester, tilskudd etc.

Uavklart om denne typen effektkontrakt kan bli ansett som et lån i henhold til finansregulatorisk lovgivning.

Virksomheter som leverer målbare sosiale eller miljømessige resultater, og der man ønsker å insentivere/belønne at impact-målene nås. Kan knyttes til nesten hvilken som helst finansieringsinstument i avtalen

Skaper insentiver for impact-måloppnåelse. Kombinerer finansiering med effektstyring.

Krever robust måling og rapportering. Begrenset erfaring og standardisering globalt.

Kan brukes i de fleste instrumenter, f.eks. konvertibelt lån (impact-linking knyttet til selve konverteringen, tilbakebetalingen, rente eller konverteingskurs), FSE Impact Investeringsavtale (pris for aksjer som tegnes), preferanseaksjer (f.eks. pris for tilbakekjøp), vanlig lån (rente og/eller tilbakebetaling), effektkontrakt (gjennom å splitte resultatbetalingen mellom investor og leverandør).

Regnskapsmessig og skattemessig håndetering avhenger at det underliggende instrumentet.

Krever klare avtaler om impact-mål. Regulatorisk håndetering avhenger av det underliggende instrumentet.